Hvordan kan foreldre hjelpe barnet i leseutviklingen?

Lesing er en grunnleggende ferdighet, og samfunnet rundt oss er spekket med tekst. Det er viktig at barna blir gode på leseteknikk slik at de kan bruke oppmerksomheten sin på innholdet. For å bli en god og glad leser kreves mye trening. Her er noen råd.

Vi vil at elevene skal bli lesehungrige lystlesere og sier med Astrid Lindgren:

”Gi mitt barn lesehunger, det ber jeg om med brennende hjerte. For jeg vil så gjerne at mitt barn skal få i sin hånd nøkkelen til eventyrlandet, hvor man kan hente den skjønneste av alle gleder - slik burde hver eneste mamma tenke!”

I tillegg til lesingen på skolen, må det egentrening til også hjemme. Både i form av arbeid med leseleksen og lystlesing av annet lesestoff.

• Når elevene har ”knekt” lesekoden og har forståelse for det de leser, er de gjennom ”den første leseopplæringen”. De er nå på vei inn i ”den andre leseopplæringen”. Det vil si at elevene skal lære å reflektere over tekst. De også skal bli i stand til å lese mange ulike typer tekster, og de skal lære at tekst kan leses på ulike måter.
   
• Barnas motivasjon til å lese er veldig viktig. Vi vil at elevene skal oppleve leselyst og leseglede også i forbindelse med leseleksa. Å samtale med barna om hvorfor de skal lese og hvorfor de skal lese nettopp denne teksten er en god investering. Skal de lese for å lære noe? Skal de lese for å gjøre noe, f.eks lese en oppskrift eller bruksanvisning? Skal de lese for å kose seg? Skal de lese for å finne svar på et spørsmål? Svake lesere har ofte kun en måte å lese på. Dyktige lesere velger en strategi som passer målet med lesingen. 
   
• Ved valg av egen bok er det viktig at den har en vanskelighetsgrad som passer både i forhold til innhold, setningslengde og ordvalg, samt skriftstørrelse. Bilder som støtte kan også gjøre teksten enklere å forstå og virke motiverende. Bibliotekaren kan være behjelpelig med å finne godt egnede bøker. 
   
• Før lesingen starter er det viktig å se på boktittel, innholdsfortegnelse, overskrifter, undertekster, bilder osv. Prat litt om hva teksten kan handle om. Vær nysgjerrige på teksten. Vær detektiver og let etter spor som forfatteren har lagt der for å hjelpe leseren med å forstå teksten bedre. Et slikt forarbeid gjør teksten lettere å begripe. 
   
• En samtale om hva barnet allerede vet om temaet hjelper til med å hente fram gammel kunnskap som ny kunnskap kan hektes på.
   
• Eleven bør lese leksen høyt for en voksen og det må jobbes aktivt med den. Høytlesing viser ofte om eleven forstår teksten eller ei. Betoningen kan fortelle mye. Det  kan være fint med veksellesing. Du som voksen leser et avsnitt, og så leser barnet videre. Høytlesing passer for alle aldersgrupper, også for de store elevene. 
   
• Skriftspråket er forskjellig fra talespråket, og fra bøker kan man lære seg skriftspråk. Snakk litt om forskjellen på skriftspråk og talespråk.
   
• Lesing gjør også at barnet lærer rettskriving. Det kan være lurt å stoppe litt opp ved vanskelige ord.
   
• Les ekstra på vanskelige ord/begreper og prat om betydningen av disse. 
   
• Det er viktig at elevene leser med god flyt. Det vil si at de leser teksten uten å stoppe opp og uten å måtte stave seg fram til ord. Det er viktig å jobbe flere ganger med et avsnitt eller en halv side for å få til dette. Det er ikke om å gjøre å lese så mange sider som mulig. 
   
• Pass på at eleven leser nøyaktig ordene i teksten og ikke legger til eller sløyfer endelser i ord. 
   
• Gi barnet ros for framgang. De skal bare konkurrere med seg selv. Noen kan synes det er morsomt å gjøre et lydopptak tidlig i skoleåret og et nytt etter å ha hatt en intensiv treningsperiode. Eleven kan også gi seg selv råd etter å ha hørt på et opptak. 
   
• La barnet ditt oppleve deg som en aktiv leser. Les gjerne ditt eget lesestoff samtidig med barnet ditt. 
   
• Ingen kan bli gode lesere uten å trene og trene. Lese”muskelen” kan heldigvis trenes opp. 
   
• Og til slutt: Glem ikke å gi opplevelsen god plass.
  

God trening!